Bloggnorge.com // Kathinka369
Start blogg

Kathinka369

One Spirit

24
august 2017
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 19:38

For meg er holistisk livsstil inkluderende livsstil. Sjøl om eg har vært vegetarianer siden 1993 (spiser fisk), så har eg ingen behov for å oppdra barna mine til å vere miniversjoner av meg. De skal modnes til å stå på egne bein og velge egne verdisyn.

Det blir kkkje akkurat servert steik her i huset, men eg prøver å passe på at de får kjøtt hver uke. Minst mulig hysteri rundt mat.

Nå når Julie er skolejente ville eg bake lunsj-horn som hu kan ha i matboksen. Lett å ta opp fra fryseren om morgenen. Tiner innen lunsj tenker eg. Hadde oppi linfrø og grønnkål og greier. God samvittighet.

Ellers har eg begynt å sy ting til hagehytta. Butikk-drømmen.

Varmeputer fylt med ris. Store og gode, med trekk som kan tas av og vaskes.

Godt å ha drømmer. Å lage noe som bare er mitt. Vett kje koffor, fordi det er jo ikkje penger i det. Men klarer bare ikkje å la ver. Må bare skape noe alltid.

Ok, tid for et halvt glass rødvin og en yoga-podcast. Sigurd er ute for kvelden, så eg kan gjør som eg vil. Altså, han er med på rødvin, men yoga-podcast blir litt i overkant… :)

Håper du og har rom for quality-time❤️

One love🌸

 

Annonser

22
august 2017
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 10:39

Har lagt mye greier i det siste. Eg lager alltid mye greier, men når høsten kommer er det ekstra mye. Eg lurer på om eg skal prøve å selge all slags sånne greier i hagehytta. Ha en liten butikk. Selge deilig plommesyltetøy fra det gamle plommetreet i hagen. En kokk eg kjenner litt, sa at sånne plommer fins ikkje i butikken. Og eg har kokt syltetøyet med rårørsukker. Ingen konserveringsmiddel, kun sterile glass.

Og så har eg alltid illustrert mye. Kunne prøvd å ramme det inn. Og så kunne eg solgt sånne deilige risposer som en varmer i micro’en. Og mye aent i tillegg. Eg hadde jo butikk før. Angrer på at eg ga opp. Har alltid lyst å ha butikk. Sliter bare med å ta i mot penger. Vil gi bort alt, helst. Ska kje ver enkelt.

Vett kje om det er solformørkelsen alle snakker om. At store ting skjer. Men det har seg sånn at om eg ikkje får meg en større jobb enn den eg har nå, blir eg nødt til å gå i fulltids gruppeterapi. Det har eg ikkje lyst til, fordi det er ingenting galt med meg. Eg er bare høysensitiv. De seier eg får «gjentakende depresjoner». Ja, er det rart? Når eg egentlig bare vil sy, koke syltetøy og skrive bøker. Vett kje ka eg skal finna på. Men hagehytta er en fin drøm, en hyllest til sarte og kreative sjeler. De som trenger en hage med fuglekvitter og x antall timer med dagdrømming per dag. Skulle ønske eg var så rik at eg bare kunne ver meg sjøl. Know the feeling?

Takk for at du leste  :-)

Annonser

21
august 2017
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 23:47

Tidligere har eg alltid søkt etter nirvana. Bliss. Himmelen. Å se engler på ordentlig. Sånn big deal opplevelser.

Noe har endra seg. For nå er magien eg søker bare å ver et menneske på jord. Å ver besjelet kjøtt og blod, det kan eg ikkje fatte at faktisk går an. Det er mirakuløst. At eg er frisk. At eg lever uten at eg har en fysisk ledning til Gud, bare en trådløs wifi.

At eg har barn. At eg hadde en eksistens før eg fikk barna, at eg kunne leve uten dei. Det er rart.

Og rarest av alt er at eg er eit av tusenvis av mennesker. Og alle føler det samme, mens vi trur vi er di einaste som føler det sånn.

Det syns eg er rart.

Så det er på tide med en takk. Takk for livet, med alt godt, vondt, alt rart.

 

Annonser

17
august 2017
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 21:33

Det er ikke så ofte jeg leser nyhetsbrev som kommer i innboksen min. Men hayhouse har noen kjekke gratis-videoer iblant😊 Akkurat nå er det denise lynn som har en liten video-serie. Jeg har jo en liten sjaman-rest i meg fra mange indianerliv. Så om du også liker sånt, anbefaler jeg å sjekke ut henne.

Julie begynte på skolen idag. Som aktiverte egne følelser rundt norsk skole-institusjon. Jeg hadde egentlig fått henne inn på steinerskole. Men kom fram til at mine issues er mine. Hun skal få la sitt liv utfolde seg. Jeg støtter henne. Hun er kommet i en mega-klasse med 27 elever og to lærere. Den ene allerede sykmeldt. Men nok om det. Hun har fri fra SFO, og jeg er selv utdannet lærer så skal støtte begge barna mine med hele mitt hjerte alltid. Offcourse.

Jeg selv likte ikke skolen da jeg var liten. Ble likevel lærer. Tenkte å hjelpe andre som ikke liker skolen. Men systemet er hardt for en åpen sjel. Så lenge mine barn er små vil jeg stå på sidelinja. Så får framtiden vise hva jeg gjør videre. Jeg lukker i hvert fall ikke sjelen min igjen, been there done that.

Tenkte å lage noen meditasjoner for barn. Hadde vært fint. Mor og barn-meditasjon f eks. Bare litt manko på teknisk utstyr. Hodet mitt er alt for fullt av ideer. Det bobler over… Vil du ha noen, så bare kom og ta😊

Ville bare dele noen tanker. Oss mødre imellom.

One love🌸

 

14
august 2017
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 13:47

10
august 2017
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 13:09

Jeg lurer på hvordan hertuginne Kate greier å holde seg så slank og alltid se lik ut på alle bilder. Er det blått kongelig blod, eller er hun bare sånn? Hva er hemmeligheten? Nylig leste jeg at hun og William forbyr Ipad i sitt hjem. Det synes jeg er veldig bra. Jeg vet bare ikke hvordan deres hjem er, i og med at de er i den engelske kongefamilien. Hva gjør engelske prinser egentlig? Jeg tenker meg at de blir vekket av foreldrene og koser litt sammen, så kommer en guvernante med store pupper og rungende latter og hjelper de på med matrosdressene. Videre blir de ledet ut i kjøkkenet der en annen ansatt har bønner og bacon klart på sølvfat og hvit duk. Men kanskje er det litt sånn Downton Abbey. Eller Sofia den første. Ikke vet jeg.

I motsetning til Kate ser jeg forskjellig ut hver dag. Jeg oppfører meg forskjellig også, alt etter dagsformen. Jeg steller både meg selv og barna mine. Lager mat, handler, vasker og bretter klærne selv. I ny og ne vasker jeg også badet. For meg er det vanskelig å forestille meg hvordan de kongelige har det, sett utenifra virker det så kunstig. Så selv om de er gode forbilder som avviser all bruk av Ipad, har jeg vanskelig å forstå at de ikke tyr til noen form for avlastning.

Det er lett å ty til Ipad’en når barna er ferdig stimulert i barnehagen. Eller om morgenen når de står opp halv sju og jeg vil vente til sju. Da barna var babyer, tenkte jeg så greit det hadde vært om barn hadde av-knapper. Så om man ville ta seg en dusj eller støvsuge litt, kunne jeg bare skrudd de av en halvtimes tid. Ipad’en er jo nesten det. Guri, da de fikk se på Ipad satt de bare der i sofaen uten å lage lyd eller rote engang. Farlig fristelse.

Men jeg vet at Ipad er helt grusomt. Helt forferdelig. Fy fy. Så vi gjør vårt beste for å holde hverdagen helt fri. Jeg vil understreke at vi er lite rigide i oppdragelsen. Barna endrer seg med alderen, og oppdragelsen og familiedynamikken er ikke den samme nå når barna er 5 og 6 som da de var 2 og 3. Vi har nylig bestemt at Ipad kun tas frem når det er helg. I ukedagene er det litt NRKSuper på morgenen, og så igjen når barneTV begynner klokka seks på kvelden. Skal vi tøye grensene, når regnet høljer ned ute og ingenting klaffer, så setter vi på en skikkelig film og sitter sammen i sofaen og deler opplevelsen. Det er liksom litt bedre tenker jeg.

I går hadde dattera mi en litt slitsom dag. Hun hadde kranglet med en venninne, og alt var bare skikkelig galt. Etter mange timer med å kjede seg og plage lillebror og bare være vanskelig, gikk vi opp på rommet for å kose litt og prate sammen. Du vet, sette ord på følelser, finne løsninger og sånn. Og vet du hva hun sa? «Kan eg ikkje få sjå bare litt på Ipad?» Å herre jemini. I created å monster. Jeg sa at den ligger øverst i kjøkkenskapet og er tom for batteri. Den skal ikke lades før på fredag. Men inni hodet mitt tenkte jeg «dette er jo rene avrusningen». Selv om hun stort sett ser på Newton og Villmarksbarna, så er det ikke greit å se på Ipad i stedet for å tenke, føle og leve.

Jeg vet ikke hvor Kate og William gjømmer Ipadene sine, men nå ligger våre i hvertfall i kjøkkenskapet. Til fredag. Så får vi ta det fra der. Det fins like mange rette svar og løsninger som det gjør familier. Vi kan ikke gjøre bedre enn vårt beste.

One love

6
august 2017
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 23:46

Jeg prøvde å lage YouTube-videoen ikveld men det kom til kort. I stedet ser jeg på den Doreen Virtue har lagt ut, hun legger ut hver søndag. Helten min. Som snakker åpenhjertig om Jesus, og før like banebrytende om engler.

Anyways. Litt skuffa av at yogagirl har blitt så atletisk på alle insta-bildene etter hun kom hjem til Aruba. Blir sånn sjalu. Sånn uff. Dumme bimbo. Du er i tjueårene, og slutt å ver så glad. Skikkelig teit av meg. Det er når jeg tenker sånn jeg vet jeg trenger å løfte frekvensen. Så jeg går inn i meg selv og gir en bønn:

Kjære Jesus

Takk for at jeg har tid.  Tid til å leve ut sjelen min. Tid til å kjenne kjærlighet. Og fred nok til å forstå.

Kjære new age folk.

Ikke la meg i stikken fordi jeg tror på Jesus. Jeg er allerede avvist av kirken fordi jeg er new age. Så jeg fant navnet holistisk livssyn, der det er plass til alle.

One love

 

5
august 2017
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 19:43

Yoga er bra fordi det forener kropp og sjel. Og for den delen av befolkningen som ikke har noen interesse for fysisk aktivitet eller konkurranse er det ideelt fordi det ikke handler så mye om ren fysikk. La meg forklare nærmere. Vi som er drømmere, åndelige, spirituelle og sånn. Vi som går med silkeskjerf og tråler alternativmesser. Vi som var redde ballen i gymtimene. Vi som gjemte oss i garderoben for å slippe å blotte pupper og flesk til gud og hvermann. Vi som brenner røkelse, spår i kort og elsker engler. Vi står ikke først i pølsekøen under Lyngdalscupen. Og vi zapper rett forbi golfturneringen på fjernsyn.

Vi folk har sjelen vår utenfor og inni kroppen og rundt omkring. Den flyr langt vekk  når vi ligger i tannlegestolen eller under blodprøvetakingen. Den gjemmer seg langt bak i ryggen når noen har sagt noe stygt til oss. Sjelen svever rundt kroppen og bort til et menneske vi synes synd på. Og når vi går videre, blir sjelen igjen hos vedkommende. Så derfor er yoga bra for drømmere. Fordi gjennom fysisk meditasjon kommer sjelen hjem. Tilbake til kroppen. Inn i blodomløpet, gjennom ryggmargen, gjennom hjernen, hjertet og leveren. Sjelen kommer hjem til kroppen der vi blir hele.

Takk for at du leste

One love

Her er historien om hvordan jeg endte opp på dps. For det er som yogagirl sier, det hjelper å få det ut.

Det er vel en meritt-liste. Er stolt for at jeg har fått levd, selv om jeg gjerne skulle sluppet disse greiene. Depresjon og utbrenthet er snikende, og jeg skjulte symptomene mine alt for lenge. Jeg opprettet bloggen for å slippe å skjule noe. Jeg håper du liker å lese:-)

Vinteren 2014 fikk kroppen min nok. Jeg hadde gått et halvt år med en prolaps i nakken. Fem år uten en eneste natt med sammenhengende søvn. To svangerskap med fullamming, ingen familie i nærheten og en mann som var ukependler. Jeg var trøtt og deprimert, og trengte hvile. I stedet hadde jeg en jobb der jeg var ansvarlig for mer enn jeg var i stand til (jeg jobbet som spesial-lærer og elsket det men strakk ikke nok til). Hjemme slet jeg med stell og omsorg for barna mine som var veldig små da (2 og 3 år). Jeg våknet hver time gjennom natten med minstemann for å hjelpe han med å rense nesen (han hadde astma og polypper). Og så stod jeg opp klokka fem med eldstemann. Hun har alltid vært a-menneske. Da jeg kom på jobb klokken åtte om morgenen, føltes det som om jeg allerede hadde lagt bak meg en hel arbeidsdag. Det hjalp lite at jeg på jobb ble værende ved outsiderbordet på lærerrommet. Det var en sånn skole der alle har faste plasser, og de utenfra har et eget hjørne. Så det hendte titt og ofte at jeg satt i pausen og spiste brødskiva mi aleine selv om det var mange andre på lærerrommet. Sånt burde jo en skoleleder hindret, men på de fem årene jeg jobbet der var det tre ulike rektorer. De hadde nok andre ting å ta tak i.

Høres det kjent ut? Jeg skriver dette fordi for meg gjør det vondt, men objektivt sett er dette helt klassisk. Det skjer hele tiden. Og det er ikke greit.

Her er sommeren 2014. Vi hadde en fin ferie i Italia. Så langt jeg kan se, skjulte jeg symptomene mine godt.

Videre: Da jeg til slutt måtte sykemelde meg fordi jeg hadde så vondt i nakken, var jeg helt utkjørt. Venstrearmen og nakken var i betennelse, og venstre hånd var lammet. Jeg hadde så intense smerter at jeg knapt greide å gå ned trappa om morgenen for å finne paracet. Jeg har fått to barn uten smertestillende, og denne prolapsen var mye vondere. På tross av smertene måtte jeg stelle barna mine og levere dem i barnehagen. Jeg følte meg veldig alene og hjelpeløs. I tillegg følte jeg skam fordi jeg hadde sykemeldt meg bare fordi jeg hadde vondt i nakken. Ingen kunne jo se smertene jeg hadde.

Legen tok meg ikke på alvor. Jeg tryglet om å få henvisning til dps (distriktspsykiatrisk poliklinikk). Jeg visste at jeg en gang for alle måtte få utrede meg selv grundig, for familiens skyld. For smertene fikk jeg all slags greier som jeg ikke kunne ta, for jeg måtte jo være i stand til å kjøre bil. Det var ei smørje rett og slett.

Jeg fikk komme til dps. Da var jeg så deprimert at jeg kjørte tre ganger i samme rundkjøring, og kunne ikke snakke i hele setninger. Mor hadde kommet for å hjelpe, og Sigurd hadde avbrutt jobben og kommet hjem fra Bergen. Situasjonen var blitt ganske akutt egentlig. Først sa de på dps at jeg var et klassisk tilfelle av utbrent lærer. Så gikk de over til at det var bipolar lidelse. Jeg ble satt på medisin mot epilepsi som påvirker nervesystemet.

Så flyttet vi til Sandnes. Jeg var sykmeldt og arbeidsløs. Med en diagnose og medisiner i kofferten. Men det hjalp å flytte. Litt etter litt hjalp jeg barna å etablere seg i nytt nabolag og barnehage. Så fikk jeg en jobb som passet situasjonen min. Der spiser jeg aldri brødskiva alene. Jeg fikk akupunktur for å klare å sove gjennom natten igjen, og sluttet på den grusomme medisinen som var vanvittig ekkel og forferdelig. Diagnosen ble slettet. Jeg startet blogg og youtube-kanal, og du kjenner resten. Så en naturlig del av holistisk livsstil- greiene mine er denne bakgrunnen.

Takk for at du leste.

One love

 

31
juli 2017
Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - kl. 09:22

Sitter i bilen og venter på time hos psykolog. Ja jeg er dps-pasient. Og venterommet tar knekken på meg.

Hater å innrømme det, men depresjoner er noe jeg må forholde meg til. Selv om jeg ikke har d nå for tiden. Wish me luck.

Peace and love❤️

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.