Bloggnorge.com // Kathinka369
Start blogg

Kathinka369

One Spirit

Kategori: Ukategorisert

På hyttå

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 6. juli , 2018 kl. 21:17

 

Me har reist på hytta. Nå har eg vært her i snart to uker. Med barn, uten mann. Med diverse kjempekjekke besøk. Håret mitt begynner å ligne på Tom Hank sitt i «The cast away». Og på en måte så har eg 24/7 tid til egne tenketanker. (Du vett, think tank finnes i navnet mitt. Så eg må få tenke.)

Her på hytta er det som i sangen til Odd Børresen. Han som hater måker. Han har en sang om hytter. Og Einar Gerhardsen. Og sånn er det her. Som i den sangen.

Her er badeplassen.

Masse furu her.

Trehytta under konstruksjon etter barna blei større og taket måtte løftes. Flink pappa.

Me koser oss.

En trenger ikkje å reise ut av landet for å finne ro. Det er faktisk best å bare la naturen trenge inn i sinnet og få jobben gjort.

Annonser

Ikkje så påskeaktig dette

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser fredag 30. mars , 2018 kl. 21:15

Æsj altså. Masse påskegreier på Facebook nå. Det er sånn at eg lurer på om eg ikkje poster kaniner og høner på nettet så har påsken gått meg forbi.

Nei. Skulle gjerne sett «Passion» til Mel Gibson. Men stua blei plutselig TV-fri (min ide), og nå er det altså litt lite TV med påskenøtter, påskekrim og påskemorgen. Og litt mye påskefacebook.

Men påske er en bra ting. For sjela og alt.

Eg vil bare ha tilbake tv’en.

Eg lurer på om Internett vil ha like høg nostalgisk verdi for barna mine som NRK har for meg.

Eg burde tenke mindre.

Skaffe ny TV.

Og hvis du lurer på koffor innlegget mitt er så overfladisk så er det fordi eg ikkje har gjort yoga eller meditert på ei god stund. Det er jo ferie.

Tenkte heller eg skulle slanke meg til bikinisesongen. Så har forspist meg på rugsprø med makrell i tomat. Godt gjort siden slankekuren begynte idag.

Ja. Bare noen tanker fra tenketanken dette. Kos deg med påskenøttene:) Og ja; fytti så deilig det er med ferie. For det er vel det det er, når en kan tenke sine egne tanker?

:)

 

 

Annonser

«Men me feire jo kje morsdag»

Kategori: Ukategorisert | 1 kommentar » - Publiser søndag 11. februar , 2018 kl. 19:43

Nei. Me feire ikkje morsdag. Kvert år sier eg det. Og så kommer dagen og eg angre. Og er ei pottesur kone og mor. Gretten. Så ringer eg til mor. «Har du blitt gjort stas på idag?» «Ja, far ga meg blomster igår.» Og eg: « Eg har kje fått en drid.»

Litt seienere, etter en god skogstur der Sigurd klatrer og leker med ungene mens eg dilter grettent etter, reiser me til mor og far og får fiskesuppe. Med alt tilbehør. Og duk og lys og blomster. Og mor finner fram hvitvinen til meg og hu selv om klokka bare er fire. Til oss mødre. Så er hu bare MOR. I love you, ingen er som du. Mi mor.

 

Annonser

Smelt som smør

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser onsdag 24. januar , 2018 kl. 21:02

Idag var en sånn dag at da eg kom hjem fra jobb, kom barna som vanlig og heiv seg på meg i varm omfavnelse. Vett kje kem de har det etter…. Men de pleier å gjør det når eg kommer hjem. Særlig etter langdag, som idag. Og eg bare lot de dette oppå meg, i gangen, oppå skoene. Med jakke og ryggsekk på. For av og til er det godt å komme hjem. Og av og  til er det stritt på jobb.

Så stritt at eg spurte Sigurd om han var nødt til å reise til Farsund med en gang. Så stritt at eg måtte ut i garasjen og «lukte på» en Marlboro light. Mens Sigurd elegant avledet Balder med to stjerneskudd fra nyttår utenfor.

Så tok «frøken crazy» over, eller «frøken kredittkort», if you may, og me reiste til lekebutikken og kjøpte lego og mikrofon. Og blomster til mamma.

Sånn var dagen idag. En lillelørdag. I vårt lille hus.

Note to self: når en kommer inn døra fullt nedlessa av klær og bekymringer og blir møtt med masse klemmer: bare smelt som smør. I gangen. Oppå sko. Det er det livet handler om.

One love

Namaste

Ja, hortensia såklart😊

 

Ovenpå og ner

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser søndag 21. januar , 2018 kl. 21:59

Ovenpå og ner

Igår såg eg en dokumentar av Michael Moore. Om det er heilt normalt på en lørdagskveld kan du jo spør deg om. Men nå gjorde eg nå det. Som satte tankene mine i perspektiv.

For koffor er det sånn på skuler og i livet at voksne må ver tydelige og sette grenser, korrigere negativ adferd osv? Det var det eg lærte på lærerskolen. Men det er jo ikkje sånn på ekte.

Som miljøterapeut trengte eg aldri «å sette grenser» i den forstand at eg måtte korrigere noen. Eg meiner sånn ovenpå og ner. Og i nåværende jobb er det akkurat likt. Begge desse jobbene er jo med mennesker. Og så på Michael Moore-filmen viste de koss politiet i Norge jobber så humant i forhold til i USA.

Og så er det sånn at i vanlig skule fungerer ikkje dette? Koffor? Ka er galt med Reggio Emilia? Steinerskule? Og koffor har ingen sagt til meg at i Finland har de INGEN lekser, KORT skoledag og masse praktisk-estetiske fag? PISA up my ass. Eg har jobba på ulike grunnskoler, alle snakker om vidunderlige Finland MEN INGEN nevner det åpenbare faktum at mennesket må få leve. Barn trenger å leke, kriminelle trenger å bli møtt med respekt.

Og så fortsetter eg å krysse fingrene mine for at det er rett av oss å la barna våre gå i vanlig grunnskole til tross for støynivå, stressnivå og prestasjonskrav.

Sånn. Godt å få det ut av systemet.

Ave Maria, og fred på jord.

Namaste

 

Godt nytt år!

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser søndag 31. desember , 2017 kl. 08:24

Ikveld er det nyttår. Den beste dagen for å kvitte seg med gammelt slagg. Siden så mange tenker det samme samtidig (goodbye old, welcome new), forsterkes effekten nå. Det er snart fullmåne i krepsen, så å gi slipp på noe følelsesmessig ved hjelp av gråt kan og være greit nå.

For min del vil eg gi slipp på stress. Så om eg ikkje gidder å gjør yoga, er visualisering fint. Slik gjer eg det: eg ser for meg kor stresset er, og ka form det har. Kanskje en tung kappe over skuldrene. Kanskje en stein i magen. En klump i halsen. Det vett bare den som visualiserer. Så, når eg har fått form på problemet så ser eg for meg at eg tar det bort og legger det i ei korg holdt av engler. Da har eg overlatt problemet til Gud/Universet, og det er ikkje lenger mitt. For meg er den korga alltid tom, for det eg legger oppi forsvinner. Jysla greit:)

For 2018 vil eg ta med meg smilet. Eg skal smile mer. Eg glemmer det av og til. Et smil kan løfte energien enkelt og effektfullt. Må bare huske det bevisst.

Med disse ord ønsker eg deg godt nytt år!

 

Takknemlighetsbønn

Kategori: Ukategorisert | 1 kommentar » - Publiser lørdag 23. desember , 2017 kl. 08:56

Bønnens kraft

For over 15 år siden oppdagte eg at eg pleier å bli overraska med ein åndelig gave kver jul og bursdag. Eg ber jo kver dag, også på jul. Ikkje til nissen då, men til Jesus. På yoga-språket ville en kalt det prayer of gratitude. Og gaven? Ja; takknemlighet.

Det har seg sånn at bønn er viktig. Og eg hører ikkje til kristne miljø. Men når eg seier eg mediterer, så ber eg altså. Og når eg seier eg gjer yoga, så er det også bønn. Eg ber med kroppen. Så sånn er det. Hvis eg seier yoga i kristne miljø, blir det på kanten. Og seier eg Jesus i alternative miljø, så e det og på kanten. Greit å ha sin egen blogg då, der kun eg bestemmer.

Med denne lille teksten vil eg ønske deg fred i julen.

Eg går på kull. I en verden der ro og kaos går hånd i hånd. Eg finner fred i mitt eget univers, rett her inne i min egen kropp. Der tanker og følelser får tid til å blande seg i mitt indre hav for så å fly ut i himmelen og heim til Gud.

Takk for at eg står her. I mitt eget univers. Der eg har rom og plass til å puste og leve.

Ps: og om du trur at eg ikkje fyrer meg opp over pakkekaos og karamellkoking så har du faktisk litt rett. Eg blir litt despo ja, elsker jo jul og vil ha med alt. Men bare litt despo😅 Bare sånn at det er gøy.

God jul❤️🌷⭐️🙏🏻

 

 

 

Eg står her

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser torsdag 7. desember , 2017 kl. 20:36

Idag har eg malt. Her er eg på toppen av et fjell. Med ei elv som renner ut av hjertet. Så sånn er det.

De siste fire månedene har eg vært med på et spesielt prosjekt. Eg har lært meg å dele alle mine innerste tanker og følelser med andre folk. Ikkje bare enkelt. Som de fleste vett, hadde eg anoreksia for 25 år siden. Og som de fleste kanskje ikkje vett, trenger en behandling for å legge det bak seg. Det tok si tid, men bedre sent enn aldri. En del av behandlingen var kunst. Right up my alley. Det finaste bildet satte eg på pianoet til Rune. Ikkje akkurat julepynt. Men ungane var henrykt. De vett eg har gått på kurs for å snakke om følelser, og syns det er heilt topp :) Me har faktisk tegna heile kvelden nå, både Julie og Balder hadde all verdens følelser de ville visa meg:)

Så, om problemene mine er kurert, vil eg si ja. Og om det var enkelt, vil eg si nei.

Men eg står her.

 

 

Stemningsrapport holistisk veiledning

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser lørdag 18. november , 2017 kl. 13:12

Men liten videosnutt i hurten og sturten. For å vise at eg er her ennå, med kort, krystaller og gode (og mindre gode?) råd😊 Ha en strålende lørdag😊

Gabriellas sang

Kategori: Ukategorisert | 0 kommentarer » - Publiser tirsdag 7. november , 2017 kl. 00:44

Fullmånen innhenta meg til slutt. Den er slettes ikkje full. Men det seies at av og til kan den vær mest intens rett før eller rett etter. Ikkje så heilt ulikt folk…..

Denne ganga slo fullmånen over meg som ei bølge på havet, på vei ned mot dypet igjen. Deilig er det. Sitte seint på nattestid aleine med tankane sine. Fant ei øl i kjøleskapet. En sånn hvit snus og. Og så Gabriellas sang på repeat på øretelefoner i 90 minutt.

«Jag vil kjenna at jag lever og jag strekker til»

Om en måned begynner eg i ny jobb. Etter at eg blei utbrent for to-tre år siden har eg kun vore i recovery. Og latt meg sjøl, barna mine og familien la livet levast.

Om en måned ja. Lærer igjen. Ungdomsskole. Spesialskole. Tar med meg meg sjøl. Klart det er litt å tenke på. Blir eg utbrent igjen? Vil eg klare meg? Vil eg klare å sette grenser? Sei til meg sjøl at eg er god nok? Sannsynligvis ikkje. For eg er den eg er.

I «pausen» fra vanlig jobb har eg flytta familien, jobba med eldre med psykiske lidelser, lagt blogg, you-tube-kanal og drevet husholdning. Og pussa opp hus og hage. Sist «pause»; barselspermisjonen, lærte eg å sy, sydde på bestilling, lagte nettbutikk. Det er liksom litt sånn arbeidsmaur.

Men nå sitter eg altså her, uten å meditere, gjør yoga eller se TV. Bare lar meg sjøl ver våken i natta. Aleine med meg sjøl. Og eg tenker at så lenge eg kan ver aleine med meg sjøl er alt heilt sånn det skal vere. Mann som har stått ved mi side gjennom alt, uten å rokke ein tomme. Barn som ler om dagen og sover om natta. Stor familie.  Stort nabolag. Ting er sånn de skal ver.

Eg kan sei som Gabriella: eg kjenner at eg lever livet mitt.

Fant et bilde av meg som barn, same motiv som Julie. Mor og datter. Barn av regnbuen. Me vett ikkje ka livet gir oss. Men vi har oss sjøl, og vi har kvarandre.

Det må vi ta vare på.

Takk for at du leste <3

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Drevet av Lykke Media AS | PRO ISP - Webhotell & domene
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Tekniske spørmål rettes til post[att]bloggnorge.[dått]com.